- Hjernen vil lete etter balanse. · Den visuelle balansen kan være betinget av form, valør, tekstur, linje eller farge - Bruk balanse i bruken av virkemidler, kontraster, proporsjoner og bevegelser. - Kan bruke balanse for å oppnå spenning. - Plasseringen av elementer har stor betydning. - Vi har tre kategorier med plasseringsbalanse: symmetrisk, asymmetrisk og radial.
BALANSE: Når man snakker om balanse i forbindelse med mediedesign er det ikke den matematiske eller symmetriske balansen, men enfølelsemessig balanse. Med det menes at en må få en følelse av balansert ro i bildet selv om det er asymmetrisk i formen. Balanse er et mennesklig behov. Hjernen søker oftes etter balanse.
Det finnes ingen bestemt regel for hvordan et bilde skal komponeres, bare mange gode tips. Ofte kan det være spennende og fremheve særegne ting med motivet du tar bilde av.
Symmetrisk balanse
- Ofte brukt i grafisk design · Den er trygg, forutsigbar og muligens lite spennende --> Men komposisjonsmetoden gir mange muligheter for variasjon og trenger ikke bety at oppstillingen er kjedelig eller uinteressant. - Symmetri blir regnet som en av de formfaktorene som danner helhet. - Som regel forbinder vi symmetri med ro, høytid, monumentalitet og raffinement. · Symmetriens grunnleggende formuttrykk er harmoni, ro og naturlig balanse. · Symmetri er et formdanningsprinsipp og evner å samle mange ulike elementer · Symmetri egner seg godt i forbindelse med tekst - eventuelt med få bilder
Asymmetrisk balanse - Med ulike elementer gjelder det å oppnå likevekt på et vis. · En stor, lys flate kan danne likevekt med en mindre og mørkere flate innenfor bilderammen. Et stort ord med mørk farge kan danne balanse med en hel tekstblokk osv. - Hovedregelen sier at blanding av symmetri og asymmetri kan være uheldig, men i kontrastrike arrangementer med mye spenning kan det godt fungere.
Radial balanse - Radial balanse stråler liksom ut fra et senterpunkt, slik det viser seg i et hjul eller en blomst, men er en lite brukt form for balanse i grafisk formgivning.
HELHET/ENHET
- Helhet/Enhet = Komposisjonen oppleves som et samlet hele · Formspråket er ensartet gjennom hele komposisjonen · Balanse, kontraster, bevegelser og proporsjoner harmonerer. - Rytme: Avmålt forhold mellom de enkelte delene som fremkaller et harmonisk inntrykk. - I gestaltpsykologien finner vi visse lover for hvordan ulike komponenter er med å danne helhet: 1. Nærhetens lov: Enkeltdeler som er relativt nær hverandre ser ut til å danne en helhet. 2. Likhetens lov: Hvis det er lik avstand mellom enkeltdeler, vil de som likner på hverandre, danne en helhet. 3. Den gode formens lov: Enkeltdeler som ser ut til å lage en sammenhengende form, danner helhet. 4. Helhetens lov: Hvis linjer og former ser ut til å danne en hel form, oppfater vi innholdet som en helhet. 5. Erfaringsloven: Ufullstendige mønstre, bilder, figurer eller symboler kan vi gjøre fullstendige på bakgrunn av vår erfaring. 6. Loven om lik bevegelse: Elementer som beveger seg likt, eller som beveger seg når andre er i ro, blir oppfattet som en helhet.
KONTRAST
- Motsetninger forskjell à kan gjøre bilde bedre • Ex: krig og fred, ung og gammel - Forskjeller skaper spenning og liv · Spenning og liv: skjer det noe uventet, hyggelig, skremmende, uventet el. · Proporsjon: forhold mellom to forskjellige størrelser à Skaper liv og for at elementene fremhever hverandre. · Harmoni: Ro, balanse, samstemthet, små forskjeller, små kontraster osv. · Dynamikk: Aktivitet, liv, spenning, store forskjeller, sterke kontraster osv.
Grunnregel
Store kontraster skaper en følelse av liv, fart og spenning. Det er som om designet roper til deg.
Små kontraster skaper ro. Designet taler mykt og stille.
Størrelseskontrast
Vi framhever gjerne titler og viktige avsnitt (for eksempel ingresser) ved å bruke større og fetere skrift på dem. De viktigste titlene får den største skriften. Når leseren kaster et blikk på siden, vil blikket raskt hoppe fra tittel til tittel og gi henne et inntrykk av hva siden handler om, og om det er interessant å lese videre.
Vi bør også tenke på kontraster når vi setter inn bilder på siden: Store bilder fanger blikket, og kontrast mellom store og små bilder skaper variasjon og liv.
Formkontrast
En side med firkantede bilder og firkantede tekstblokker blir gjerne litt kjedelig, selv om vi bruker både størrelses- og fargekontraster for å framheve viktige elementer. Vil du lage et mer livfullt og ungdommelig design, kan du ta i bruk formkontraster.
Formkontraster kan du skape ved å sette inn bakgrunner og dekorelementer med former som ikke er firkantede. Du kan også fjerne bakgrunnen i et bilde.
BEVEGELSE
- Skaper fremdrift, oversikt, system, orden og liv. - Bevegelse i komposisjonen kan oppnås ved bruk av linjer · Vertikale, horisontale eller digonale. - Innen fotografi kan det oppnås ved hjelp av bevegelsesuskarphet.
PROPORSJONER
- Betyr forhold, - Kan være forhold mellom to forskjellige størrelser · F eks i en kontrast à skaper det liv, og sørger for at elementene fremhever hverandre. - Eksempler man tar ut fra et bilde · Forhold mellom to sider av samme element · Forholdet mellom høyde og bredde på et bilde, eller på et element i et bilde. - En god proporsjon er når det gjelder målbare størrelser, er det et godt prinsipp å følge det gylne snitt.
BILDEKOMPOSISJON
- Komponere: betyr å sette sammen flere element til en helhet. - Valg man må ta: Motiv · Hvor mange/mye skal være med i bildet? · Hvor skal objektene i bildet plasseres i forhold til hverandre? · Ser vi objektene på avstand eller nærme? - Ofte må vi rydde opp, forenkle, tydeliggjøre, systematisere, ikke bare hovedmotivet. Husk bakgrunnen! Alle element må fungere sammen!
Hvordan kan vi justere en komposisjon? - Flytte oss i forhold til motivet · Opp, ned, høyre, venstre - Flytte motivet i forhold til bakgrunnen - Ta bort ting/legge til ting - Endre bakgrunn - Justere dybdefokus og endre lyssetting
Oppmerksomhetsvekkere og innganger - For å vekke seernes interesse: · Sterke kontraster og farger · Et iøynefallende element · Et spesielt lyst eller mørkt område og et hovedmotiv
Primære og sekundære bildeområder - I vår kultur begynner vi å lete etter innhold oppe til venstre i en bok eller avis. · Vi ”leser” et bilde på samme måte. · Vi ser først opp til venstre (primær), så ned til høyre (sekundær). · Oftest i en sirkelbevegelse med klokken. · Dette gir oss enkelte ”startpunkter” i et bilde. - NB: Gjør at personer med annen skriftkultur kan lese bilder ”i motsatt rekkefølge”
Bevegelsenes symbolverdi - Breddebevegelse: Ro, harmoni, hvile osv. - Høydebevegelse: Nærhet, overraskelse, kontrast, dynamisk, aktivitet osv - Diagonal bevegelse: Kraft, vilje, ulykke, fall osv. - Sirkelbevegelse: Sammenheng, helhet, enhet, nøytralt osv · Person beveger seg mot høyre i bildet er personen på vei UT av bildet. · Person er på vei mot venstre er personen på vei TILBAKE til noe. · Et fall mot høyre ser ut til å være et fall VEKK fra betrakteren · Et fall mot venstre MOT oss. · Vannrett komposisjon: Gir ro, hvile stabilitet. · Loddrett komposisjon: Gir en opphøyd, dramatisk, ustabil og monumental følelse.
BILDETS OPPBYGGING
Indre geometrisk form - Personer, linjer og objekter i bildet danner en felles form. Ofte langt fremme i bildet. - Formene kan være: Mangekant, trekant, oval, sirkel etc. · Trekantkomposisjon - Blir veldig mye brukt i bilder og film. - Den brukes på to hovedmåter: · Spissen opp: Rolig, fast, urokkelig, samlende på motiver, bygger balanse. · Spissen ned: Skaper følelse av noe urolig og vaklende. à Vanskeligere å lage balanse i bildet. à Bør ikke helle
Avstander i bilder - Hjernen vår grupperer gjenstander som står tett i grupper. · Gjenstander som står med større mellomrom er for seg selv.
Symmetri og asymmetri - To hovedformer fro oppbygging av bildet · Likheter og ulikheter
Det gylne snitt - Man kan dele opp et bilde omtrent som i figuren. - Strekene er ca 2/5 fra hver kant. - Ofte kan en komposisjon fungere om hovedmotivet ligger i det gylne snitt i stedet for midt i.
Form og gjentagelse av form - Det er veldig ryddig for hjernen å legge inn liknende former flere steder i bildet. · Skaper orden og binder de ulike delene av komposisjonen sammen.
Typografi:
Typografi er ett av de viktigste virkemidlene folk som jobber med design og kommunikasjon har.
Valg av riktig font kan si noe om: Sjanger og markedssegment. Det kan også skape følelser, ro, verdighet og fart osv.
Vi må være bevisste på våre valg ovenfor skrifter i forhold til; sender, budskap, mottaker og hva vi vil oppnå.
Dårlig bruk av typografi kan ødelegge et budskap.
Vi må ha kunnskap om fonter:
Minuskler og versaler. Vi må kunne fagutrykk, og ha vokabularet rundt dem slik at vi kan snakke om dem på en profesjonell måte.
Minuskler = små bokstaver
Versaler = STORE BOKSTAVER
Kontraster innenfor typografi:
Stor-Liten
Formkontrast
Strukturell kontrast
Hvorfor bruke slike kontraster?For å framheve noe og skape liv og spenning.
To hovedkategorier er: Antikva og Grotesk.
Antikva - kalles også "serif" og har seriffer.
Grotesk - kalles også "sans serif" og har ikke seriffer.
Komposisjonsprinsippene:
BALANSE
- Hjernen vil lete etter balanse.· Den visuelle balansen kan være betinget av form, valør, tekstur, linje eller farge
- Bruk balanse i bruken av virkemidler, kontraster, proporsjoner og bevegelser.
- Kan bruke balanse for å oppnå spenning.
- Plasseringen av elementer har stor betydning.
- Vi har tre kategorier med plasseringsbalanse: symmetrisk, asymmetrisk og radial.
Symmetrisk balanse
- Ofte brukt i grafisk design
· Den er trygg, forutsigbar og muligens lite spennende --> Men komposisjonsmetoden gir mange muligheter for variasjon og trenger ikke bety at oppstillingen er kjedelig eller uinteressant.
- Symmetri blir regnet som en av de formfaktorene som danner helhet.
- Som regel forbinder vi symmetri med ro, høytid, monumentalitet og raffinement.
· Symmetriens grunnleggende formuttrykk er harmoni, ro og naturlig balanse.
· Symmetri er et formdanningsprinsipp og evner å samle mange ulike elementer
· Symmetri egner seg godt i forbindelse med tekst - eventuelt med få bilder
Asymmetrisk balanse
- Med ulike elementer gjelder det å oppnå likevekt på et vis.
· En stor, lys flate kan danne likevekt med en mindre og mørkere flate innenfor bilderammen. Et stort ord med mørk farge kan danne balanse med en hel tekstblokk osv.
- Hovedregelen sier at blanding av symmetri og asymmetri kan være uheldig, men i kontrastrike arrangementer med mye spenning kan det godt fungere.
Radial balanse
- Radial balanse stråler liksom ut fra et senterpunkt, slik det viser seg i et hjul eller en blomst, men er en lite brukt form for balanse i grafisk formgivning.
HELHET/ENHET
- Helhet/Enhet = Komposisjonen oppleves som et samlet hele· Formspråket er ensartet gjennom hele komposisjonen
· Balanse, kontraster, bevegelser og proporsjoner harmonerer.
- Rytme: Avmålt forhold mellom de enkelte delene som fremkaller et harmonisk inntrykk.
- I gestaltpsykologien finner vi visse lover for hvordan ulike komponenter er med å danne helhet:
1. Nærhetens lov: Enkeltdeler som er relativt nær hverandre ser ut til å danne en helhet.
2. Likhetens lov: Hvis det er lik avstand mellom enkeltdeler, vil de som likner på hverandre, danne en helhet.
3. Den gode formens lov: Enkeltdeler som ser ut til å lage en sammenhengende form, danner helhet.
4. Helhetens lov: Hvis linjer og former ser ut til å danne en hel form, oppfater vi innholdet som en helhet.
5. Erfaringsloven: Ufullstendige mønstre, bilder, figurer eller symboler kan vi gjøre fullstendige på bakgrunn av vår erfaring.
6. Loven om lik bevegelse: Elementer som beveger seg likt, eller som beveger seg når andre er i ro, blir oppfattet som en helhet.
KONTRAST
- Motsetninger forskjell à kan gjøre bilde bedre• Ex: krig og fred, ung og gammel
- Forskjeller skaper spenning og liv
· Spenning og liv: skjer det noe uventet, hyggelig, skremmende, uventet el.
· Proporsjon: forhold mellom to forskjellige størrelser
à Skaper liv og for at elementene fremhever hverandre.
· Harmoni: Ro, balanse, samstemthet, små forskjeller, små kontraster osv.
· Dynamikk: Aktivitet, liv, spenning, store forskjeller, sterke kontraster osv.
Grunnregel
Størrelseskontrast
Vi framhever gjerne titler og viktige avsnitt (for eksempel ingresser) ved å bruke større og fetere skrift på dem. De viktigste titlene får den største skriften. Når leseren kaster et blikk på siden, vil blikket raskt hoppe fra tittel til tittel og gi henne et inntrykk av hva siden handler om, og om det er interessant å lese videre.Vi bør også tenke på kontraster når vi setter inn bilder på siden: Store bilder fanger blikket, og kontrast mellom store og små bilder skaper variasjon og liv.
Formkontrast
En side med firkantede bilder og firkantede tekstblokker blir gjerne litt kjedelig, selv om vi bruker både størrelses- og fargekontraster for å framheve viktige elementer. Vil du lage et mer livfullt og ungdommelig design, kan du ta i bruk formkontraster.Formkontraster kan du skape ved å sette inn bakgrunner og dekorelementer med former som ikke er firkantede. Du kan også fjerne bakgrunnen i et bilde.
BEVEGELSE
- Skaper fremdrift, oversikt, system, orden og liv.- Bevegelse i komposisjonen kan oppnås ved bruk av linjer
· Vertikale, horisontale eller digonale.
- Innen fotografi kan det oppnås ved hjelp av bevegelsesuskarphet.
PROPORSJONER
- Betyr forhold,- Kan være forhold mellom to forskjellige størrelser
· F eks i en kontrast à skaper det liv, og sørger for at elementene fremhever hverandre.
- Eksempler man tar ut fra et bilde
· Forhold mellom to sider av samme element
· Forholdet mellom høyde og bredde på et bilde, eller på et element i et bilde.
- En god proporsjon er når det gjelder målbare størrelser, er det et godt prinsipp å følge det gylne snitt.
BILDEKOMPOSISJON
- Komponere: betyr å sette sammen flere element til en helhet.
- Valg man må ta: Motiv
· Hvor mange/mye skal være med i bildet?
· Hvor skal objektene i bildet plasseres i forhold til hverandre?
· Ser vi objektene på avstand eller nærme?
- Ofte må vi rydde opp, forenkle, tydeliggjøre, systematisere, ikke bare hovedmotivet.
Husk bakgrunnen!
Alle element må fungere sammen!
Hvordan kan vi justere en komposisjon?
- Flytte oss i forhold til motivet
· Opp, ned, høyre, venstre
- Flytte motivet i forhold til bakgrunnen
- Ta bort ting/legge til ting
- Endre bakgrunn
- Justere dybdefokus og endre lyssetting
Oppmerksomhetsvekkere og innganger
- For å vekke seernes interesse:
· Sterke kontraster og farger
· Et iøynefallende element
· Et spesielt lyst eller mørkt område og et hovedmotiv
Primære og sekundære bildeområder
- I vår kultur begynner vi å lete etter innhold oppe til venstre i en bok eller avis.
· Vi ”leser” et bilde på samme måte.
· Vi ser først opp til venstre (primær), så ned til høyre (sekundær).
· Oftest i en sirkelbevegelse med klokken.
· Dette gir oss enkelte ”startpunkter” i et bilde.
- NB: Gjør at personer med annen skriftkultur kan lese bilder ”i motsatt rekkefølge”
Bevegelsenes symbolverdi
- Breddebevegelse: Ro, harmoni, hvile osv.
- Høydebevegelse: Nærhet, overraskelse, kontrast, dynamisk, aktivitet osv
- Diagonal bevegelse: Kraft, vilje, ulykke, fall osv.
- Sirkelbevegelse: Sammenheng, helhet, enhet, nøytralt osv
· Person beveger seg mot høyre i bildet er personen på vei UT av bildet.
· Person er på vei mot venstre er personen på vei TILBAKE til noe.
· Et fall mot høyre ser ut til å være et fall VEKK fra betrakteren
· Et fall mot venstre MOT oss.
· Vannrett komposisjon: Gir ro, hvile stabilitet.
· Loddrett komposisjon: Gir en opphøyd, dramatisk, ustabil og monumental følelse.
BILDETS OPPBYGGING
Indre geometrisk form
- Personer, linjer og objekter i bildet danner en felles form. Ofte langt fremme i bildet.
- Formene kan være:
Mangekant, trekant, oval, sirkel etc.
· Trekantkomposisjon
- Blir veldig mye brukt i bilder og film.
- Den brukes på to hovedmåter:
· Spissen opp: Rolig, fast, urokkelig, samlende på motiver, bygger balanse.
· Spissen ned: Skaper følelse av noe urolig og vaklende.
à Vanskeligere å lage balanse i bildet.
à Bør ikke helle
Avstander i bilder
- Hjernen vår grupperer gjenstander som står tett i grupper.
· Gjenstander som står med større mellomrom er for seg selv.
Symmetri og asymmetri
- To hovedformer fro oppbygging av bildet
· Likheter og ulikheter
Det gylne snitt
- Man kan dele opp et bilde omtrent som i figuren.
- Strekene er ca 2/5 fra hver kant.
- Ofte kan en komposisjon fungere om hovedmotivet ligger i det gylne snitt i stedet for midt i.
Form og gjentagelse av form
- Det er veldig ryddig for hjernen å legge inn liknende former flere steder i bildet.
· Skaper orden og binder de ulike delene av komposisjonen sammen.
Typografi:
Vi må ha kunnskap om fonter:
Minuskler og versaler. Vi må kunne fagutrykk, og ha vokabularet rundt dem slik at vi kan snakke om dem på en profesjonell måte.
Kontraster innenfor typografi:
- Stor-Liten
- Formkontrast
- Strukturell kontrast
Hvorfor bruke slike kontraster? For å framheve noe og skape liv og spenning.To hovedkategorier er: Antikva og Grotesk.